7. - 15. sept. var Runar på "Bass-jakt" - etter Stripers,
Østklystens variant av vår Havabbor.  

 Tirsdag 7.sept.

Etter en prikkfri flyreise kunne jeg endelig sette bena på amerikansk jord. Stedet heter Portland og ligger i Maine (nordøst kysten) Her skal jeg jakte Stripers med hjelp av Steve, som jeg traff under fluefiske messe i Denver 2008. Steve har bodd i Portland i 25 år og kjenner stedene like godt som sin egen bukselomme. Etter mange år i Oslofjorden etter bass har jeg stadig hatt tanker om Stripers.Som fisk er den i familie med havabbor (bass) men blir større og har de kjente stripene langs siden. Normal størrelse her er 2-5kg, men stripers i 10kgs klassen er aldri langt unna,

Steve og jeg startet dagen rolig. Vi kjørte rundt og oppsøkte flere plasser og han fortalte om sine erfaringer og tanker rundt tidevann og vind. Det er ca 2meter forskjell mellom lavvann og høyvann, så det er enorme vannmengder som flytter seg. Vi fisket blant annet siste del av utgående vann i en kanal hvor man fikk følelsen av å fiske i en elv. Her landet jeg 3 stripers, hvor den største var 65cm, utrolig sterk fisk! Steve landet 2 før han måtte hjem. Jeg fortsatte fisket og landet 2 til, begge rundt 58cm. Da tidevannet var ebbet ut ebbet fisket ut også. Jeg brukte Runars Deceiver med oliven rygg. Likheten hvor Stripersen tar flua er helt lik havabboren hjemme, HARDT OG BRUTALT. Dagen var perfekt med masse info fra Steve og fikk landet mine første Stripers. Jeg føler jeg bare har pirket i overflata hva fisket angår. Spennende dager venter!!

Runar Kabbe

 Onsdag 8. sept.

Morgenen startet med regn, lyn og torden, lyn er dårlig kombinasjon med moderne grafitt stenger. Det ga seg etterhvert og jeg var i gang i 9 tida. Steve hadde jobb å gjøre i dag, så jeg fisket alene. Jeg konsentrerte meg om stedet jeg var i går, Higgins Beach. Siden det var der jeg var "mest kjent". Vannet var stigende. Må si jeg ble fasinert av vannmassene. I går fisket jeg utgående vann og i dag inngående. Kort fortalt, det skjedde ingenting på stigende vann. Jeg Vurderte å bytte plass, men samtidig skulle vannet straks snu så jeg tok lunsj og kaffe. Etter en halvtime snudde vannet, samtidig som det trøkte på blæra. Men jeg sto der ved vannkanten og gjorde mitt, kom det sigende inn en mega Striper. Det var bare 1,5m dyp og superklart vann. Jeg trøkkte på for å få ut de siste dråper, samtidig som jeg så fisken sige ut på dypere vann. Skit!! Åssa nå da! Okay, godt å se etter timer med kasting og tanker om avfisking og ingen kontakt med fisk. Ut fra den største fisken i går vil jeg anslå denne lett til 6kg, og det er en mega Striper i min målestokk.

Halveis ned på tidevannet ble det, som i går, fart på sakene. Endte med 5 fisk, mindre i størrelse enn i går, men de flexet 8er stanga bra. Største målte jeg til 56cm, god feit vakker fisk. Teppesild med gul rygg sto for 4 av de og 1 på R.Deceiver oliven. Linene ble byttet på fram og tilbake mellom hurtigsynk og synk 1. Begge linene SA Sreamer Express utgave.

I morgen skal Steve være med igjen. Hvis sjøen har kommet i normal modus etter hurricane Earl kan det bli spennende sa han. Så da legger jeg meg med mega Striper surrende rundt i hode og gleder meg til en ny fiskedag. 

 Runar Kabbe

 Torsdag 9.sept.

Flotteste dagen så langt hva opplevelser gjelder og fiske var strålende, ihvertfall for en. Steve og jeg møtte Bob til rykende varm kaffe kl. 06.30 i Bob`s hus. Vi skulle fiske på et privat område som Bob eier. Jeg var litt rastløs i det fine morgenlyset, mulig Bob skjønte det, fordi han foreslo og ta kaffekoppen med inn i bilen. Tre minutter senere var vi nede og steg ut av bilen og jeg kunne høre sløve dønninger inn mot land. Jeg hadde bare hørt om stedet, så jeg dro raskt opp på en lten høyde for å kunne se ned til vannet. Jeg ble litt satt ut, det var bare vakkert. Lang sandstrand avbrutt av noen små klippeformasjoner. Tett skog ikke altfor langt bak. Steve holdt ord, dette syns jeg var spesiellt. Dårligere ble det jo heller ikke med flott morgenlys.

Steve hadde oppvisning i hvordan man fisker med krabbeimitasjon (Coyote Crab, Steve`s mønster) Her var det noe å fange opp. Jeg fisket med fiskeimitasjoner. Hadde fisk på, samt følgefisk, men det ville seg ikke. Vannet var bare superklart så det var lett å følge med. Steve derimot fikk i løpet av de 3 timene vi fisket der 5 flotte Stripers. Den største drøye 5kg, minste rundt 3,5kg. Jeg var like begeistret som Steve og syns det var kanon å se de vakkre fisken. Langt feitere fisk enn hva jeg er vant med hjemme, de har skikkelig "skuldre" hvis det går an å si det. Jeg satt selvfølgelig på en krabbeimit. men fikk det ikke til, så her må jeg gå Steve nærmere i sømmene. Det nærmeste jeg kom fisk i størrelse med Steve var da det kom en sigende mot meg fra venstre. Jeg så den i øyekroken og jeg hadde flua bare tre meter ut for meg. Problemet var at flue og Stripers var på kollisjonskurs. Jeg prøvde med en stangmanøver å få flua (fiskeimit) bort fra fisken, men lyktes ikke med det. Så den skjønte at det var noe lureri, for ingen byttefisk svømmer direkte mot en Stripers på ca 4kg. Så den ble skremt, gjorde ett byks med halen så sanda virvlet opp heftig. Fisken var mest aktiv de første morgen timene, men de virket ikke så aggresive som de pleier iflg Steve. De han fikk tok dovent krabbeimit. hans, ikke brutale hogg som vi er vant med. 

Steve måtte hjem å jobbe litt, så jeg hang meg på for å ordne et par ting. MEN jeg skulle tilbake for kveldsøkta, da alene.

Jeg hadde store forhåpninger for kveldsøkta må jeg innrømme. Jeg sto på hardt og fisket fram og tilbake på strande, vadet ut til rompa. Lett å vade, bare sand med noen få steiner her og der. Fisket møysommelig rundt klippeformasjonene men ingeting hendte, bare et par "bump" i flua som uten tvil var fisk, men som nevnt tidligere virket de ikke aggresive nok. Noen heftige regnbyger kom det også, bare for lissom å forsterke at det ikke er flyt i fisket. Mørke kom sigende på og jeg belaget meg på en dag uten bass. Jeg tenkte tanken om å sveive inn da det kom synlige ting på den blanke vannflata. Dette hadde jeg sett før, JAGING! Hva de tok ga jeg f... i, til det var lyset for dårlig. De hadde hastverk, samme som de har i Oslofjorden. Jeg kastet 2m foran stimet, det var lett å lese rettning. Ut med oliven farget Teppesild, stor fart og bang. Hogget blir ikke bedre, hardt! Den ca 2kg store fisken imponerte med superkrefter. Beklager folkens men Stripersen er sterkere enn vår hjemmelige. Tre kast etterpå så var det på`n igjen, større nå. Den tok helt av og dro backing langs med stranda. Den 3kg+ fisken var steintøff. Da jeg løsnet flua var det bortimot helt mørkt, så jeg tok bare ett kast til, så ett kast til, så ett kast til...........

Runar Kabbe

 Fredag 10.sept

Steve og jeg startet morgenen på samme sted som i går morges, på den private stedet. Første kast ble gjort kl. 06.30. Jeg startet med fiskeimit. mens Steve startet med sin Coyote Crab, En ny test på om det skulle bli som i går. Vi fikk plutselig besøk av tre rådyr, to av de lekte på stranden. Det var vakkert skue i det fine lyset. Da de forsvant hadde Steve flex i klingen nesten umiddelbart, se det tenkte jeg. En Stripers på 1,5kg ble raskt satt tilbake. Halvtimen senere var det flex igjen hos Steve, litt større, noe over 2kg. Da ble fiskeimit. byttet ut med krabbe. Fiskeimit. hadde gitt ett lugg. Tre kvarter senere kjente jeg det deilige draget og satte tilslaget. X antall minutter senere kunne jeg lande min første Stripers på krabbeflue. Det var en flott fisk på nesten 3kg. Steve tok bilder og etter gjenuttsetning ble det high five og nice fra Steve. Litt sener kunne Steve lande en til rundt 2kg. Vakkert! Klokken ble 10.30, kaffe og frokost ble tema. Derfor dro vi hjem til Steve og fikk vår første kaffe for dagen. Litt senere kunne jeg se hvordan han bandt krabbeflua, enkel, men triks å plukke opp.

Klokka 15 dro jeg tilbake til "Privaten" for kveldsfiske. Vinden hadde økt og kom fra høyre, noe som gjorde at jeg måtte legge ut i bakkastet. Skyene med regn var faretruende nært, men jeg slapp det i kveld. Nå satt krabbeflua på fra morgenøkta og tro på krabber hadde jeg jo fått. Allerede på femte kastet satt den første, som skulle vise seg å være den minste for kvelden, 1,5kg. Jeg hadde senere et par lugg som jeg ikke klarte å sette kroken på før den andre Stripersen for kvelden var landet. Denne var det en del mer fart i og lyden fra snella blir man definitivt ikke lei. Denne var 55cm og som alle fiskene her virkelig gode og runde. Det ble en god fem minutter etter denne, gode opplevelser skal nytes. En cola senere fisket jeg meg utover i vannet og fisket meg nedover stranda. Jeg fisket ekstra nøye rundt noen fjellformasjoner som nesten stakk opp av vannet. Belønningen kom og for en fart det ble i løslina. Her gjaldt det å ha kontroll. Et lite øyeblikk trodde jeg det ikke skulle stoppe i andre enden. For en fart. Mange minutter senere kunne jeg lande min største Striper så langt, 70cm! Krabbeimit. satt fint og var lett å løsne. Et par kjappe bilder på myk blæretang før den ble satt tilbake. Den kom seg overraskende fort og satte fart umiddelbart. Nå var jeg ganske så fornøyd og satte meg ned for å nyte solnedgangen som var minutter unna. Kult med krabber syns jeg nå. Noe nytt og lært av Steve. 

I morgen tidlig skal vi på ett nytt sted sammen med en venn av Steve. Fisket hadde vært bra der i dag. Håper det er det i morgen også. God natt!

Runar Kabbe

 Lørdag 11.sept.

Har egentlig lyst til å ta det siste først, men for starte med morgenøkta. Steve, Joe og jeg dro ut med Joe`s lille oppblåsbare båt 6.30. Joe er en fiskekompis av Steve. Vi fisket en flats (gruntvannsområde) midt ute i en bukt ved Ferry Road 1,5 time før laveste vann. Vi startet med fiskeimitasjoner og fisket ut mot dyper vann fra flatsen. Steve fikk en Striper på ca 1,5kg på en Deceiver helt hvit med et par grizzly hackle innimellom, ca 10cm lang. Da høyvannet begynte å sige innpå dro vi med båten litt lenger inn på en annen flats. Jeg satte på en oliven krabbe og skulle fiske meg utover i vannet, men kom ikke særlig langt da en flott Striper tok flua på andre kast. Stripersen liker grunt vann så viktig å fiske det nærme vann først med korte kast. Der fisken tok var det ikke mer enn 70cm vann. Den dro virkelig godt og under fotograferinga er det ikke vanskelig å få fram smilet. Det sto vel i stil til den skyfrie himmelen. Fisken var tett på 60cm. Her nede går alt på mål, i inches, vekt er ikke så viktig. Jeg kjøpte et målebånd med cm og inches her nede. Tidevannet steg og steg så det var på tide å flytte enda lenger inn på en tredje flats, men det skjedde ikke mer. Det er lørdag, så det var noen fiskere ute, men masse plass å ta av. Jeg fulgte med noen fiskere, men så ikke at de fikk noe. Vi hadde fisket 4,5time og gikk for noe i magen. Steve og jeg dro til Portland by, stoppet ved Becky`s for egg, bacon og hakkete poteter samt stooooor kopp kaffe. Det var akkurat det jeg trengte nå. Etterpå dro vi innom en tackel shop for å snuse litt og fikk se mange bilder av store Stripers. Tok senere en halvtime på øyet på hotellet, som jeg også trengte, før kveldøkta.

Kveldsøkta ble lagt til "Privat" som jeg har begynt å kalle det. Her kunne jeg egentlig ha fisket morgen og kveld hver dag. Det er fantastisk vakkert og sinnsykt mye vann å jobbe med. Man må ha en hel dag for å fiske gjennom på en fornuftig måte for å sette det litt på spissen. Her en morgen så vi 3 rådyr på stranden som lekte i fine lyset. Det setter en ekstra spiss på det. Startet med krabbeimit. som har blitt en vane siste dagene. Det gikk en time før jeg kjente første fisken, som jeg da mistet etter noen sekunder, ikke stor fisk. Så mistet jeg en til like etterpå. Den var på flua flere ganger og jeg så for meg krabbeflua nede på bunn som jeg fisket inn med små rykk og fisken med hode ned mot flua. Sånn var bilde i hode mitt.  Det er superviktig at man har flulina rett ned til flua og ikke at fluelina ligger i en bue, da kjenner man ikke hva som skjer så lett. Bevegelsene til flua blir heller ikke som man har tenkt. Jeg fisket meg møysommelig videre og kjente omsider fluelina stramme seg opp igjen. Hogget er ikke så aggresivt på krabber, de suger den i seg. Fiskeimit. med fart blir anderledes. Begge deler kult på hver sin måte. Denne landet jeg, samt den neste noen minutter senere. Begge 1,7-1,8kg. Sola nærmer seg raskt horisonten. Lyset er flott, bedre blir det heller ikke når jeg kjører fisk i det samme lyset. Denne gang litt større, ca 2kg.

Jeg vet at jeg har en halvtime må meg før mørkt, så jeg setter på en 14cm lang Deceiver/Flatwing flue. Denne fisker jeg raskt, så tanken er å få fisket over mest mulig vann før mørke. Jeg ser noen sandeels (tobis) fare ut av vannet så det er tydeligvis Stripers inne for kveldsmat. Når nesten mørkt blir stanga nesten dradd ut av hånda. Det plasker voldsomt i vannflata og jeg skjønner raskt mens løslina flyr ut av linekurva at dette er større saker enn de jeg fikk tidligere på kvelden. FY F.... og det går!! Backing bare flyr ut og jeg er klar over at jeg har ganske bra brems på. Det stopper opp og tarpon erfaring kommer til sin rett. Stang ut på siden for å få med bunndelen av stanga best mulig. Det rikker seg omtrent ikke. Et øyeblikk tror jeg fisken har satt seg fast i noe. Sakte men sikkert får jeg backingen på plass igjen. Jeg får inn line og godstoget i andre enden tar line. Dette er sinnsykt! Har mange utras selv om det første er lengst. Sage Xi3 8er føles plutselig veik ut. Hjertet slår og masse adrenalin gjør meg superskjelven. Har holdt på lenge med fisken, nå er det så og si mørkt. Da fisken omsider viser seg av hele sin størrelse blir jeg enda mer skjelven, hvis mulig. Noen bølger slår inn mot fisken, som jeg definitivt ikke liker. Denne er for stor til at bølgene hjelper meg med få den nærmere land. Jeg tar en sjangs når nærme nok å får, ikke tommelgrep, men håndgrep i underkjeven og får dradd den inn på sanda. Herregud er det mulig, får en fisk, så massiv, så feit!! Fram med målebåndet! Det viser 35inches eller 90-NITTI CM!!! Kamera fram, men vil ikke ta bilde. For mørkt står det i displayet, det er kanskje speilrefleks kamera sin bakdel eller jeg som trenger foto i mørke kurs. Febrilsk og skjelven prøver jeg forskjellig programmer, men nei. Samme f... Fisken skal leve videre så jeg får den ned i vannet i en viss fart. Får den opp på høykant og den sparker overraskende i fra meg på et øyeblikk. Jeg prøver å gå etter den i vannet for sikkerhets skyld. Hadde den lagt seg på siden ville jeg sett det for det var en blank flott skapning som ble skapt av en med sans for detaljer. Å som jeg skalv, i skrivende stund heller ikke helt fri. Jeg blir stående å se ut mot havet å spoler tilbake til da fisken tok. På vei til hotellet må jeg bare innom Steve. Banker på og han skjønner fort at noe speseiellt har skjedd med min skjelvende stemme med engelsk aksangt. Under framføringen av historien lurer jeg på hva den kan ha veid, selv om jeg spør en som tenker inches. Han sier et sted rundt 7,5kg!! Jeg har fått det jeg drømte om før jeg dro men ikke turde håpe på. God natt! Skal spole tilbake der fisken tok flua igjen i natt.

Runar Kabbe

Her er den store. Det var dette jeg klarte å få til med dårlig mørkefotografering kunnskaper og ett stresset hode. Har sjekket opp i mellomtiden og fisken er 7,5kg og ca 10 år gammel. Legg merke til lengde og stangen, feit var den også. En riktig godfisk!!

Søndag 12.sept.

Sto opp kl 04.45 for å være ute i første lyset. Var supertrøtt, ble sent i går da jeg mistet signal på pc og det jeg hadde skrevet forsvant. Så måtte på`n igjen. Det var en del vind da jeg var fremme ved "Privaten" Så langt på turen har det vært svært gode forhold, noe vind selvsagt men det er viktig for fiske, men i dag var det i overkant. Vinden kom svakt venstre så jeg la fluekastene skrått ut så fikk jeg litt hjelp av vinden. Tyve minutter var godt da det dro til i flua, men den glapp. Nytt kast samme retning, ekstra stor fart på flua og bang. Den glapp desverre etter å ha jazza ut løslina og litt snøre av snella. Kjentes absolutt fin ut, uten at det på noe som helst måte kan sammenlignes med godstoget i går. Samme flue som den store tok. Var tungt å fiske nå, vinden, trøttheten og bølgene som begynte å bli større. Bestemte meg for å fiske av et 100m strekke for så å gi meg. Det ga 2 Stripers på rundt 1kg og en på 1,5kg. Begge på R. Deceiver oliven rygg. Det ble en flyndre også, på krabbeflua, uten at jeg vet hva slags flyndre. Liknet på en Skrubbe men lysere. Jeg ga meg kl 09, da var vannet på det laveste.

To timer søvn på hotellet gjorde underverker. Dro deretter på Maine Mall, et rimelig heftig kjøpesenter, fant en Starbucks og ruslet rundt med en kaffe for å se livet. Litt senere til Governor`s resturant for middag. Kjøttstykket satt godt og jeg følte fiskesuget igjen. Hadde tenkt meg til Higgins Beach for en forandring, men kombinasjonen søndag, dønninger og surfere gjorde at jeg dro til "Privaten". Vinden var den samme, eller kanskje litt mindre, eller var det jeg som var mer våken. Vannet var ganske høyt, men var så vidt begynt å synke. Klokka var 15.30. Jeg startet med å fiske av noen undervanskjær. Der var nå ca 70cm vann over de og bølgene skapte mye turbulens. Steve likte å fiske av de områdene med raske inntrekk med fiskeimit. eller poppere sa han tidligere i uka. Innimellom disse undervannskjæra er det også dypere vann, vi snakker 1,5m som er viktig å fiske av. I en sånn renne 5m fra land fikk kveldens første Striper, ikke stor, ca drøye kg`n, men moro når teori funker i praksis. Den tok en 12cm Peanut Bunker med brun rygg. Jeg fisket av et sandstrand jeg ikke har fisket tidligere i uka som ga ytterligere 3 Stripers. Den største på 65cm og over 3kg, en på 56cm og en liten på rundt kg`n. Den kom faktisk bakfra da jeg sto vadet ut til rompa og tok flua i det jeg var i ferd med å løfte flua ut av vannet. Den største og minste på R.Deceiver og mellomste på Deceiver/Flatwing med chartreuse rygg. Jeg måtte sende Pål Krogvold en tekstmelding om fotagrafering i mørke. Noe jeg ikke fikset i går. Nå er jeg mer forberedt og jeg var faktisk så frekk å stille inn kamera på det han tipset om da mørke kom. Det skjedde ikke noe mer selvsagt. Tok bilde av den største, men da var det lys. 

Gleder meg til å fiske med Steve igjen i morgen tidlig. Været meldingen var ikke så kul, men vi for se hva dagen bringer.

 Runar Kabbe

 Mandag 13.sept.

Avtalte å møte Steve hjemme hos han kl. 08,15. Teidevannet er ikke det gunstigste tidlig morgen for øyblikket, det er på det laveste. Så vi tok et par kaffe og dro avsted ved 09 tiden, vannet var da begynt å stige. Vi syklet ned til Higgins Beach for å prøve fjellformsjonene der. De er gangbare på litt stigende vann før de er dekt av tidevannet. Ved topp høyvann er det ca 1meter eller mer vann over disse formasjonene. Ganske sprøtt. Det var noe vind i dag også men ikke som i går. Dønninger slår inn mot fjellformasjonene og lager turbulens i vannet (white water). Her liker Stripersen seg og plukker byttedyr som ikke klarer seg i det kraftige strømmende vannet. Det skjedde ingenting den første timen. Etterhvert som vannet steg måtte vi flytte oss innover. Så ble det flex i klingen til Steve og etter noen minutter kunne han lande en 1,5kg`s Striper. Den tok en Hummerimit. Ja, ikke krabbe, men hummer i en mini utgave bundet på en krok #2. Flua er bundet av Dave Skok, en kjent fisker og fluebinder som Steve fisker med en gang i blant. Det var på andre kastet til Steve på den nye plassen. Mitt første kast endte opp i tang på flua. Steve fikk gjort sitt fjerde kast, mens jeg mitt andre da det virkelig flexet til for Steve. Løsline backing, swong, ut så det sang. Jeg dro inn flua i en viss fart for fotografering. Jeg kunne lese i ansiktet til Steve at dette var seriøse greier. Vel og lenge etter hogget nærmet fisken seg land. Dette var kjente saker selv for meg når jeg så hvor Xi2 stanga til Steve bøyde seg. Jeg gjorde meg klar for hjelpe å lande den og når jeg så den første gang skjønte jeg at tommelgrep ikke holdt her heller. Jeg brukte hånda og fikk godt grep i underkjeven og inn på myk tang. Vi gikk litt rundt hverandre og begge humret og lo. Fram med målebånd, Det stoppet ikke før på 33inches, som er 84cm massiv Striper. Superheftig! Jeg tok noen raske bilder før relase. Fint å se den cruise utover i sitt rette element. Denne tok da også den lille hummer varianten. Det ble en ny high five. 

Vi fikk fiske en knapp halvtime til før det var et belte med tang/grass som gjorde det umulig å fiske videre. Vi dro bort til kanalen, der vi bla. fisket første dagen. Tidevannet var på full fart innover, heftig strøm. Jeg fikk 2 Stripers på rundt 1,6kg før vi tok lunsj hjemme hos Steve.  Der så vi på bildene jeg tok. Da dukket det faktisk opp et bilde av min 90cm Striper fra lørdag. Jeg hadde ikke sjekket bilder via pcèn siden da, så det var en hyggelig overraskelse. Langt fra noe godt bilde, men nok til og kunne se at dette var svære saker.

På kveldsøkta jeg hadde alene ved "Privaten" handler mest om dønninger, vind, en mengde tang/grass og på toppen av det hele SEL. Ja, de har det her også. Det ble likevel 3 Stripers jeg tok inne i dønningene da flua ytterst få ganger fikk gå klar av tanga. Innimellom dønningene kom det større dønninger som virkelig ga meg noen smeller. Det er bra med krefter, så ikke å spøke med, men følge med hele tida. Fiskene lå litt over og under kg`n. Da selen dukket opp kjente jeg ikke noe, så da kan jeg vel skylde på den. Men med fisken til Steve var dagen vellykket. Litt søvn nå vil gjøre godt. Merker at siste to dagers vind og dønning tar på. Pluss all kastingen. It`s hard to be a fisherman, men herlig liv.

Runar Kabbe

Tirsdag 14.sept

Vi gjorde som i går, møttes over kaffe, veldig god kaffe hos Steve. Hiigins klippene var stedet å starte. Med Steve`s store Striper i går hadde jeg forventninger. Stedet oser Stripers. Vi hadde ikke så lang tid der, skulle møte Joe ved "Privaten" litt senere. Joe er dårlig til beins, så klippene er ikke stedet for han, selv om det er rimelig fint å gå der. Mye tang som kan være glatt, men når man er klar over det så ok. Dønningene holde stand så vi startet litt på innsiden. Startet med R.Deceiver og Steve med hummerflua som i går. Første halvtimen ga ikke noe for noen av oss. Steve gikk over til fiskeimit. en vanlig Deceiver og stor i størrelse, mens jeg gikk over til hummerflue som jeg fikk av Steve i går. Jeg fisker flua alltid helt inn, uansett fiske. Ble igjen påminnet hvorfor. En Striper kom opp fra klippene og tok hummerflua helt inne ved klippene, så brutalt at stanga nesten gikk med i hugget. Det ble mildt sagt fart i sakene. Kastene var korte så hadde ikke mye line i linekurva, men den var ute på backingen før jeg visste ordet av det. Jeg ropte på Steve som var 40m lenger bort for meg. Han så den kraftige bøyen i stanga og kom løpende, i den grad han kunne det på glatt tang. Det er jaggu heftig saker og adrenalinet stiger. Etter en god fight kunne vi lande den med hjelp av Steve og en bølge. F... å feit den var. Fram med målebånd, som jeg forøvrig har trening i nå, endte det på drøye 26 inches eller 67 cm! Steve lo da han så flua, Dave Skok`s hummer variant. Steve tok fine bilder og fisken satt tilbake. Vi fikk et kvarter til før vi måtte avsted for å møte Joe, men ingen fler fisk. Vi merket at vinden økte på litt på vei til bilen. Hadde mest lyst til å bli, med tanke på hvor tøfft det var på "Privaten" i går kveld. 

Bølgene var tøffe ja. De slo meg rett i ansiktet et par ganger, ikke vondt men vått. Vi fisket en god time uten at vi kjente en eneste fisk. Vannet var også stigende, så det ble ihverfall ikke bedre utover. Heftig vær truet ute i havet, rettning oss. Vi ga oss der. Ble lunsj. Vinden økte på enda litt, så jeg takket for meg og dro til hotellet. Skiftet og dro til Freeport for å se LL.Bean shop. Tips fra Steve. En mega butikk, med bla, flere akvarier med ørret, altså ferskvann. Jeg brukte også litt tid i gatene omkring, for å suge inn litt lokal handel og vandel. Starbucks fant jeg også, samt Patagonia Outlet, mye snadder med andre ord. På vei tilbake dro jeg innom Apple Store. Kristin (kona) ønsket seg en iPad. Sånt må prioriteres, blir poeng av det for å si det sånn. I morgen får jeg en kort fiskeøkt før hjemreise. Dagene går altfor fort. Tenkte å prøve klippene ved Higgins, håper det er fiskbart. Syntes vinden hadde løyet en god del nå i kveld. Da blir det rapport når hjemme på nett i Oslo og ikke minst bildene. Litt å bla gjennom, men tror jeg kan love at det er verdt å vente på. Stay tuned!

Runar Kabbe

  Onsdag 15.sept.

Pakket tingene mine og sjekket ut av Howard Johsons hotell kl. 08.00. Kjørte over til Steve for å si takk for all info og fantastiske timer ved kysten. Det var som å komme til dekket bord. Hyggeligere kar finns neppe. Under kaffen og praten kom det fram at Striper sesongen hadde vært den dårligste noensinne, men han ville ikke informere om det før jeg før jeg dro fra Norge. Kanskje jeg ville bli syket ut. Jeg syntes det hadde vært helt fantastisk.

Steve måtte til Boston i et møte. Jeg hadde en kort fiskeøkt igjen før flyet til Norge. Huset til Steve sto til disposisjon for dusj og ompakking etter fiske. Jeg satset på klippene ved Higgins. Vannet var på det laveste, men skulle straks stige. I dag blåste det nordavind dvs fralandsvind. Dønningene var igjen store, men helt greit siden lavt vann. Det var sol i dag, så med pola.briller kunne jeg lettere se formasjonene under vann. Spennende terreng og stedet hadde jo allerede vist litt av sitt potensiale. Jeg skiftet fluer fram og tilbake mellom fiskeimitasjoner og hummerflua, men helt dødt. Etter som tiden gikk steg vannet og dønningene ble mer merkbare, litt skumle egentlig. Måtte følge med, for noen var større enn andre. Siste timen før jeg måtte gi meg satte jeg lit til hummerflua. Tilfeldig eller ikke, men det smalt til heftig. En Striper tok flua en meter ut for meg, akkurat som sist så jeg den tok. Nå enda bedre pga sola. Det dro ut på backingen, den var gul, som jeg hadde blitt påminnet mange ganger under turen. Kunne til slutt lande en 74cm lang Striper! Knallblank og flott, men noe slankere enn tidligere fisk vi har fått. Kanon avslutning! Et par bilder og med gjenutsetningen av fisken sa jeg takk for denne gang. 

Portland Maine har i tillegg til sitt gode Striper fiske en vakker natur. Egentlig ikke så ulikt Norge. Jeg så forskjellige type ørner nesten hver dag. De stupte ned i vannet med presisjon, for de kom opp med småfisk i klørne hver gang. Glemmer ikke Rådyrene som dukket opp på stranden en morgen vi fisket. De lekte i det fine lyset. Vannet er krystallklart her, noe som gjør det lettere å "lese" vannet under fiske. De siste dagers dønninger har gjort fiske noe vanskelig, men jevnt over hatt meget gode forhold. Lufttemp. har ligget på 17-22gr. dagtid. Blanding av sol og overskyete dager, med litt regn innimellom. Vanntemp. har ligget på 16-17gr. Uvant med tidevannet, det er 2 meter mellom høy og lavann, så det er mye vann som flyttes under de 6 timene i mellom. I starten på turen var det nymåne og da var det rundt 3 meter forskjell! Vi fikk fisk på stigende og synkende vann, så fant ikke ut noe som var best. Men dårligst på bånn fjære og når på det høyeste syns jeg å merke. Noen plasser kom man til bare en periode på lavt vann og fram til halvveis opp til høyt før man måtte flytte seg for ikke å bli "innelåst"

Jeg endte på 34 Stripers, pluss fiskene til Steve. Han var med på morgenøktene og litt utover dagen de fleste dager. Den størtse anslått til 7,5kg, sannsynnligvis større, men ikke så viktig. Flere rundt de 3-5kg. Oppsummert så vil jeg tilbake til neste år, hvis lommeboka tillater det. Det er jo alltid snakk om prioriteringer, så da er jeg nok tilbake neste år da. Har tatt 200 bilder, pluss de som Steve har tatt, så går gjennom de nå. Så kommer det bilder her etterhvert.

Runar Kabbe